Hvordan skal armeringen av stålkonstruksjonslagre utformes?
Designprinsipper for forsterkning:
1. Når stålkonstruksjonen er bekreftet å ha behov for forsterkning gjennom pålitelighetsvurdering, bør armeringsprosjektering utføres i henhold til takseringskonklusjon og krav fra eiendomseier i henhold til standardforskriften. Omfanget av armeringsdesignet kan bestemmes i henhold til hele bygningen eller en uavhengig del av den, eller i henhold til den spesifiserte strukturen, komponenten eller forbindelsen, men den generelle stabiliteten til strukturen bør vurderes.
2. Sikkerhetsnivået til den armerte stålkonstruksjonen bør avtales i fellesskap av eiendomsbesitter og prosjekterende i henhold til den faktiske situasjonen basert på alvorlighetsgraden av konsekvensene av konstruksjonsskader, viktigheten av konstruksjonen og armeringens levetid design.
3. Forsterkningsdesignet til stålkonstruksjonslageret bør være tett kombinert med den faktiske konstruksjonsmetoden, og effektive tiltak bør tas for å sikre at de nylig tilførte komponentene og delene er pålitelig koblet til den opprinnelige strukturen, og at de nylig tilførte seksjonene sitter godt fast. kombinert med de originale delene for å danne en helhet som jobber sammen; det bør ikke ha en negativ innvirkning på de uforsterkede delene, så vel som de relaterte strukturene, komponentene og fundamentene.
4. Effektive forebyggings- og kontrolltiltak bør foreslås i armeringsdesignet for skade på den opprinnelige strukturen forårsaket av faktorer som høy temperatur, høy luftfuktighet, lav temperatur, fryse-tine, kjemisk korrosjon, vibrasjon, temperaturstress, krympestress, ujevn grunnsetting etc., og behandling og forsterkning bør utføres i den rekkefølge som er angitt i prosjekteringen.
5. Forsterkningsdesign av stålkonstruksjonslagre bør vurdere dens tekniske og økonomiske virkninger grundig. Konstruksjoner med dårlig reparasjonsevne bør ikke forsterkes, og unødvendig riving eller utskifting bør ikke forårsakes.
6. For stålkonstruksjoner som kan vippe, bli ustabile, deformere for mye eller kollapse under armeringsprosessen, bør effektive midlertidige sikkerhetstiltak foreslås i armeringsdesigndokumentene.
Forsterkningsmetoder og matchende teknologier:
1. Armeringen av stålkonstruksjonslagre kan deles inn i direkte armering og indirekte armering. Ved utforming kan passende armeringsmetoder og matchende teknologier velges i henhold til faktiske forhold og brukskrav.
2. Direkte armering bør bruke metoden for å øke tverrsnittsarmeringen, metoden for liming av stålplater og den kombinerte armeringsmetoden i henhold til den faktiske situasjonen for prosjektet.
3. Indirekte armering bør ta i bruk strukturelle systemarmeringsmetode og spennarmeringsmetode i henhold til den faktiske situasjonen for prosjektet.
4. Tilkoblingsmetoden for forsterkning av stålkonstruksjon bør vedta sveiseforbindelse og friksjonstype høystyrke boltforbindelse; blandet tilkobling av sveise- og friksjonstype høystyrkebolter kan også brukes.
5. Teknologien som brukes i forbindelse med strukturell forsterkningsmetode bør ta i bruk koblingsteknologien og reparasjons- og lappingsteknologien spesifisert i denne standarden.
